Det hevder representanter for Revisorforeningen og flere andre relevante organisasjoner.
Digital rapportering og bærkraftsinformasjon som gjøres tilgjengelig i Brønnøysundregistrene, vil gi samfunnsgevinster i milliardklassen, skriver blant andre Revisorforeningens adm. direktør Karen Kvalevåg i en kronikk.
«Bærekraft» er et aktuelt, men slett ikke nytt, begrep. Det ble for eksempel brukt, i flertall og annen sammenheng, av Ibsen i følgende replikk: «Ved Dem får først min vinge bærekræfter» (Kærlighedens Komedie, 1873). Men bruken av ordet skjøt virkelig fart etter publiseringen av den såkalte Bruntland-rapporten «Vår felles fremtid» fra FN-kommisjonen for miljø og utvikling i 1987. Der ble «sustainable development» på norsk oversatt med «bærekraftig utvikling». (På svensk har man valgt et mer vanlig brukt ord, «hållbar», i oversettelsen, selv om «bärkraftig» hadde vært et mulig alternativ.)
Det å være opptatt av bærekraftig utvikling er heller ikke nytt. I 1713 skrev for eksempel den tyske skatteregnskapsføreren og gruveadministratoren Hans Carl von Carlowitz om viktigheten av aldri å høste mer av skogen enn tilveksten. Han brukte begrepet «nachhaltigkeit», som «sustainability» oversettes til på tysk.
Nye rapporteringskrav
De siste årene er det kommet omfattende krav om bærekraftsrapportering for foretak i EU/EØS-området. Håpet er at det å få fram fakta om miljøpåvirkning og så videre skal bli en nøkkel til å få ned virksomhetenes klimaavtrykk. Foreløpig er dette krav som bare gjelder de helt store virksomhetene. Det er planer om å innføre kravet for mindre virksomheter også, men dette er foreløpig utsatt.
Men betyr det at mindre virksomheter inntil videre bare kan glemme dette nye rapporteringskravet fra myndighetene? Nei, ikke helt. Andre enn myndighetene vil komme til å avkreve informasjon om små og mellomstore virksomheters bærekraftprofil. Det kan være store virksomheter som trenger informasjon fra mindre tjeneste- og vareleverandører til sin bærekraftsrapportering. Det kan også være investorer og långivere som vil vite hvem som virkelig har forberedt seg på klimaendringer og innrettet forretningsmodellen sin til å håndtere knappe ressurser, komplekse verdikjeder og så videre.
Løsning for små og mellomstore foretak
Ifølge en kronikk skrevet av representanter for NHO, Finans Norge, Revisorforeningen, Regnskap Norge m.fl. vil den frivillige standarden for små og mellomstore foretak, VSME, kunne spare det norske næringslivet for milliardutgifter til bærekraftsrapportering. Dette blant annet fordi de mindre virksomhetene sparer tid på unødig utfylling av omfattende spørreskjemaer av varierende format fra forskjellige interessenter. Forfatterne oppfordrer for øvrig regjeringen til å legge til rette for at Brønnøysundregistrene kan ta imot og deretter videreformidle denne rapporteringen digitalt til aktuelle interessenter.
Kronikken finnes her